Utland

Når blir jeg skattepliktig til Norge?

Du kan enten være skattepliktig til Norge fordi du er bosatt her, eller fordi du har formue og/eller har opptjent inntekt i Norge (kildeskatt) 

Skattemessig bosatt - skattepliktig for all inntekt og formue (globalskatteplikt)

Som skattemessig bosatt i Norge er du i utgangspunktet skattepliktig for all inntekt og formue uavhengig av hvor den er opptjent eller befinner seg. Du blir skattemessig bosatt som innflyttet (immigrasjon) når du har oppholdt deg i Norge i mer enn 

• 183 dager i løpet av 12 måneder eller 
• 270 dager i løpet av 36 måneder

Kildeskatteplikt - selv om du bosatt i utlandet

Formue og inntekt som har sin kilde i Norge er skattepliktig til Norge selv om du ikke er bosatt her/er bosatt i et annet. Eksempler på dette er; 

• Formue og inntekt fra fast eiendom
• Formue og inntekt fra virksomhet som drives i Norge
• Lønn fra arbeid som er utført i Norge
• Styrehonorar og utbytte fra norsk selskap
• Pensjon- eller uføretrygd fra for eksempel NAV

Selv om du er skattepliktige til Norge etter skattereglene i Norge, må du undersøke om det er en skatteavtale som begrense skatteplikten i Norge. 

Må jeg betale skatt i Norge når jeg er skattemessig bosatt i Norge etter norske regler, men skal jobbe i utlandet? 

Ja - så lenge du er bosatt i Norge etter skattereglene – har du som utgangspunkt plikt til å opplyse om lønn og/eller virksomhetsinntekt selv om du jobber i eller har flyttet til utlandet.

Du må likevel undersøke om det er regler som kan gi unntak fra skatt i Norge. Dette kan for eksempel være fordi du

• oppfyller vilkårene for skattefritak etter ett-årsregelen‍
• oppfyller vilkårene for å være skattemessig emigrert, se nedenfor
• er skattemessig bosatt i utlandet etter skatteavtale, se nedenfor

Når opphører skatteplikten til Norge ved skattemessig emigrasjon?

Selv om du melder flytting til utlandet til folkeregisteret, opphører ikke skatteplikten til Norge.

Du må kreve skattemessig utflytting (emigrasjon) for at skatteplikten til Norge skal opphøre. Har du bodd i Norge i 10 år før du flytter, kan du tidligst kreve skattemessig emigrasjon etter utløpet av det tredje inntektsåret når følgende vilkår er oppfylt;

• du har tatt fast opphold i utlandet
• ikke har oppholdt deg i Norge mer enn 61 dager i de tre inntektsårene før utflytting
• du eller noen av dine nærstående ikke eier, leier eller på annen måte disponerer bolig i Norge

Har du bodd i Norge i mindre enn 10 år gjelder de samme vilkårene, men du trenger ikke vente i 3 år, du kan kreve emigrasjon i det inntektsåret du har oppholdt deg i Norge i maksimalt 61 dager - forutsatt at du eller noen av dine nærstående ikke eier, leier eller på annen måte disponerer bolig i Norge. 

Hvordan unngå dobbeltbeskatning etter skatteavtale og hva innebærer skattemessig bosted etter skatteavtale?

Selv om du bor og betaler skatt i utlandet, må du likevel rapportere inntekt og formue i skattemeldingen din i Norge så lenge du er skattemessig bosatt her etter norske regler. Det vil si at så lenge du ikke er skattemessig emigrert, må du gi opplysninger om alle inntekter fra og formue i utlandet.

Skatteavtaler skal forhindre dobbeltbeskatning

For å unngå at du må betale skatt til to eller flere land, har Norge inngått skatteavtaler. Skatteavtalene skal forhindre dobbeltbeskatning og avtalene regulerer hvilket land som skal ha fortrinnsrett til å beskatte ulike inntekter og eventuelt formue. Skatteavtalene har regler om fordeling av skattegrunnlaget, og metoder for å unngå dobbeltbeskatning. Det er ulike metoder for å unngå  dobbeltbeskatning:  

• Kreditmetoden: Du får fradrag i skatten for skatt du har betalt i utlandet.
• Unntaksmetoden: Inntekt fra og formue i utlandet unntas fra norsk beskatning, men du må gi opplysninger om det i skattemeldingen og dette kan påvirke skattenivået på øvrige inntekter og fradraget ditt for gjeld og gjeldsrenter.
• Fradrag i inntekt: I visse tilfeller kan du også få fradrag i inntekten for skatt betalt i utlandet

De ulike bestemmelsene i skatteavtalen regulerer hvilket land som skal ha fortrinnsretten til å beskatte en inntekt. 

Som utgangspunkt gjelder «bostedsprinsippet», dvs. at det landet du er bosatt i etter skatteavtalen har den primære beskatningsretten. I de fleste skatteavtaler Norge har med andre land, vil for eksempel renteinntekter og lønnsinntekter skattlegges i bostedsstaten.

For noen inntekter og formue er det «kildeprinsippet» som gjelder. Det betyr at det er det landet hvor inntekten eller formuen har sin kilde, som har fortrinnsretten til skatten. Dette gjelder typisk for fast eiendom, eller virksomhet som utøves i landet.

Det er bostedsstaten som skal forhindre dobbeltbeskatning. Dvs. at om du er bosatt i Norge og har for eksempel leieinntekter fra utleie av en bolig i Spania som skattlegges i Spania - så har Spania fortrinnsretten til skattlegging fordi eiendommen ligger i Spania (kildeprinsippet). Norge må da forhindre dobbeltbeskatning ved å gi kreditfradrag i norske skatten for den skatten som er betalt i Spania. Det er kreditfradrag som er metodebestemmelse i skatteavtalen mellom Norge og Spania).

Særlig om skattemessig bosted etter skatteavtalen

Er du i en situasjon hvor du er skattemessig bosatt i både Norge og i utlandet, risikerer du å måtte betale skatt i begge land. For å unngå dette må du få avklart hvor du er skattemessig bosatt etter skatteavtalen. Dette for å kunne finne ut både hvilket land som har fortrinnsrett til de ulike inntekter og eventuelt formue, og hvilket land som skal unngå dobbeltbeskatning.

Det er et vilkår at du dokumentere kan legge frem dokumentasjon på at du er skattemessig bosatt i utlandet etter interne regler der. Dokumentasjonen som vil være en bostedsbekreftelse iht. skatteavtalen (Certificate of Residence) må innhentes av skattemyndighetene i det aktuelle utland.

Hvor du er bosatt etter skatteavtalen må undersøkes for den enkelte skatteavtale.

Det generelle utgangspunktet er at du skal regnes som skattemessig bosatt i det landet du

1. Disponerer fast bolig
2. Disponerer du fast bolig i begge landene, vil du normalt være bosatt i det landet du hari de «sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene)».
3. Om det fortsatt ikke er mulig å avgjøre bostedet så langt, vil bostedet være på det stedet du har ditt vanlige opphold.
4. Om det ikke er andre forhold, vil skattyter bli ansett for bosatt i den stat hvor han er statsborger.

Løses ikke bostedsspørsmålet etter noen av disse alternativene, skal spørsmålet avgjøres ved avtale mellom landene 

Jeg er utlending og skal jobbe i Norge – må jeg betale skatt her?

Ja, som utgangspunkt vil du være skattepliktig for inntekt opptjent av arbeid du utfører i Norge, enten dette er lønnsinntekt eller hvis du driver virksomhet her (enkeltpersonforetak). 

Utenlandske arbeidere kan omfattes av kildeskatt på lønn («pay-as-you-earn/Paye») eller velge ordinær beskatning. Noen arbeidstakere kan har rett til pendlerfradrag eller lavere skatt basert på skatteavtaler mellom Norge og hjemlandet. 

Er arbeidsoppholdet mindre enn 183 dager kan skatteavtalen begrense Norges beskatningsrett til lønnsinntekten.

Har du lenger opphold i Norge blir du skattepliktig til Norge som bosatt, se om dette ovenfor. Det er viktig å huske på at du i så fall kan bli skattepliktig for all inntekt og formue uavhengig om de er opptjent eller befinner seg i Norge eller utlandet. 

Jeg har arvet penger eller eiendom i utlandet – må jeg gi opplysninger om dette?

Ja, hvis du er skattemessig bosatt i Norge, må du rapportere formue og inntekter fra arv i utlandet i skattemeldingen. Arv er i seg selv ikke skattepliktig i Norge, men avkastning (renteinntekter, utleieinntekter) og eventuell verdistigning ved senere salg av arvet eiendom kan være skattepliktig.

Hva er exit-skatt?

Hvis du eller virksomheten din skal flytte til utlandet, risikerer du å måtte betale såkalt exit-skatt eller utflyttingsskatt. Dette er en skatt som du plikter å betale på latente gevinster på visse eiendeler. Det betyr at du må betale skatt på gevinsten - som om du hadde solgt eiendelen på utflyttingstidspunktet. Gevinsten regnes ved å finne markedsverdien på utflyttingstidspunktet for deretter å trekke fra kostprisen – det du betalte for eiendelen.

Det er bare enkelte eiendeler som er underlagt exit-skatt.   

For privatpersoner vil skatteforpliktelsen typisk være på latente gevinster på aksjer. Eier du krypto-valuta vil ikke disse være underlagt exit-skatt. 

Vilkåret for at du må betale exit skatt er at du krever deg bosatt i utlandet etter skatteavtale, eller fordi du oppfyller vilkårene og krever deg skattemessig emigrert. 

Reglene har vært under stadig endring, og det kan være vanskelig å forstå. 

Få hjelp av en skatteadvokat

Det kan være komplisert å forstå sammenhengen mellom skattereglene i Norge, utlandet og skatteavtalen. Å få hjelp av en erfaren skatteadvokat med god kunnskap om regelverket, kan sikre at rapporteringen i skattemeldingen blir riktig så du unngår tilleggsskatt eller straff. Har du glemt å rapportere formue eller inntekt i utlandet, kan du få hjelp til å sende endringsmelding eller be om frivillig retting. Har du fått varsel om kontroll anbefales det alltid å rådføre seg med en skatteadvokat som har erfaring og kunnskap om regelverket.

‍