Skattemessig tilsidesettelse - "gjennomskjæring"

Skattelovgivningen gir i stor grad skattytere rett til å tilpasse seg skattereglene innenfor lovens rammer. For eksempel er det uproblematisk å vente med å selge en boligeiendom til du har oppfylt eier- og bokravet, slik at du unngår å betale skatt av gevinsten.

For å unngå urimelig skattetilpasning, finnes det imidlertid situasjoner hvor skattemyndighetene kan se bort fra hvordan et privatrettslig forhold er klassifisert. Dette omtales samlet som skattemessig tilsidesettelse eller gjennomskjæring.

Hva innebærer skattemessig tilsidesettelse og gjennomskjæring

Tilsidesettelse brukes som en samlebetegnelse på de ulike grunnlagene som gir skattemyndighetene adgang til å fravike skattyters egen klassifiisering av et privatrettslig forhold, og kan gjelde både anvendelsen av skattereglene og visse former for utnyttelse av skatterettslige posisjoner.

Det er viktig å merke seg at en ren uenighet om faktum ikke er skattemessig tilsidesettelse i egentlig forstand. Men også dette kan innebære en form for tilsidesettelse. Først når de faktiske forhold er klarlagt, kan det vurderes om skattereglene er anvendt korrekt – eller om det foreligger grunnlag for å sette til side skattyters rettsanvendelse.

Aktuelle former for tilsidesettelse som benyttes av skattemyndighetene

Tilsidesettelse kan sorteres i fire hovedgrupper:

Gruppe 1: Riktig anvendelse av skattereglene på de faktiske forhold

‍
Dette gjelder tilfeller hvor klassifiseringen av det faktiske forhold ikke stemmer overens med den relevante skatteregelen. Skattemyndighetene vil førts klarlegge det faktiske forhold, for deretter å vurdere hvilken skatteregel som skal brukes på dette riktige faktiske forholdet.

Som et utgangspunkt vil den privatrettslige klassifikasjon av et rettsforhold også ha avgjørende betydning for anvendelsen av skattereglene. Også ved den skatterettslige vurderingen tas det utgangspunkt i det privatrettslige innholdet partene selv har gitt en disposisjon eller en transaksjon. Er det privatrettslige rettsforhold reelt og bindende, må det i utgangspunktet legges til grunn også for skattleggingen.

Fravikelse av skattyters fastsetting kan være aktuelt hvis skattyters klassifikasjon av rettsforholdet ikke stemmer med den privatrettslige realiteten. Dette kan for eksempel være tilfeller der partene har inngått en låneavtale, men hvor det ikke foreligger en tilbakebetalingsplikt slik at avtalen har et annet innhold, for eksempel av det er en gave eller inntekt. Videre at en avtale om salg kun er formell ved at selger har beholdt alle eierbeføyelser slik at det er selger som vil være skattepliktig for formuen.

Slik avklaring av faktisk forhold er gjerne vurdering av bevis og er ikke «gjennomskjæring» i egentlig forstand – det er en ordinær anvendelse av skattereglene basert på riktig forståelse av det faktiske forhold.

Gruppe 2: Skattemessig gjennomskjæring – skatteloven § 13-2

‍
Dette er den lovfestede omgåelsesregelen og som bygger på tidligere ulovfestede regler.

Omgåelsesregelen har en toleddet struktur som består av et grunnvilkår og en totalvurdering hvor en rekke momenter inngår. Omgåelsesregelen kommer til anvendelse dersom hovedformålet med disposisjonen(e) er å oppnå en skattefordel (grunnvilkåret), og disposisjonen(e) etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskatningen.

Er vilkårene for å anvende den lovfestede omgåelsesregelen oppfylt, kan skattlegging foretas etter regelene. Det vil si at disposisjonen(e) skattlegges på en måte som reflekterer den økonomiske realiteten.

Gruppe 3: Bortfall av skatteposisjoner – skatteloven § 13-3
‍

Er det sannsynlig at utnyttelse av skatteposisjoner (for eksempel et fremførbart underskudd) har vært det overveiende motivet i forbindelse med visse typer omorganiseringer/transaksjoner, kan skatteposisjonen bortfalle.

Dette er et særskilt rettsgrunnlag for tilsidesettelse, og forutsetter ikke at transaksjonen som sådan er kunstig eller illojal.

Følgende vilkår må være oppfylt for at bestemmelsen skal få anvendelse

• selskapet har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost
• selskapet er part i visse typer omorganiseringer (fusjon, fisjon) og får endret eierforhold som følge av slik omorganisering eller annen transaksjon
• det er sannsynlig at utnyttelsen av skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen

Bestemmelsen får kun anvendelse på skatteposisjoner som ikke har tilknytning til eiendel eller gjeldspost.

Gruppe 4: Interessefellesskap – skatteloven § 13-1

Får en skattepliktig redusert sin skatteplikten gjennom transaksjoner med en nærstående part, kan skattemyndighetene tilsidesette transaksjonen og fastsette prisen eller vederlaget tilsvarende som uavhengige parter.

Regelen skal forhindre overskuddsflytting mellom nærstående enheter i konsern eller andre interessefellesskap, og er typisk aktuell ved:

• Unormale priser mellom konsernselskaper eller mellom selskap og aksjonær
• Avtaler som innebærer ulik fordeling av inntekter eller kostnader uten markedsmessig grunnlag

For at skattegrunnlaget skal kunne endres for noen av partene, må skattemyndighetene sannsynliggjøre at

• det foreligger interessefellesskap mellom partene
• skattyters formue eller inntekt er redusert
• interessefellesskapet har vært årsak til at formuen eller inntekten har blitt redusert

Hvis vilkårene er oppfylt, kan formuen eller inntekten fastsettes ved skjønn. Ved skjønnsutøvelsen skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget,

Få hjelp av en skatteadvokat

Skattemelssig tilsidesettelse er et komplekst rettsområde der vurderingene er sammensatte. Det kreves en grundig analyse av både faktum og relevante skatteregler. I noen tilfeller må skattemyndighetene først fastslå hvilket rettsforhold som faktisk foreligger (gruppe 1), før man eventuelt vurderer om det er grunnlag for omgåelse (gruppe 2), bortfall av skatteposisjoner (gruppe 3), eller internprising (gruppe 4).

Har du fått varsel om at skattemyndighetene vurderer å sette tilside et privatrettslig forhold, så anbefales det alltid å rådføre seg med en skatteadvokat som er erfaring og kunnskap om regelverket.